Sjekk ut Grenseløse Gründere

Vår bok Grenseløse Gründere er ute i norske bokbutikker og på nett. Den er skrevet sammen med Nicolai Strøm-Olsen og publisert at Frekk Forlag.

Les innledningen fra boken

Norge trenger modige gründere som vil satse stort. Vi står overfor en stor omstillingsprosess der vi skal gå fra en dominerende olje- og gassektor til mer en variert og eksportrettet økonomi, men det ser ut til at nordmenn mister motet. Andelen nordmenn som kan tenke seg å starte egen virksomhet, har falt med 40 prosent mellom 2005 og 2015, ifølge Global Entrepreneurship Monitor (GEM). De mest populære arbeidsgiverne for norske studenter er offentlig eide, eller store virksomheter med stort offentlig eierskap.

Likevel finnes det et unntak: Personer med innvandrerbakgrunn er betydelig mer tilbøyelige til å starte enkeltpersonforetak enn personer med norsk bakgrunn. Innvandrere og deres etterkommeres driftighet er en trend i hele Nord-Europa. I Storbritannia er innvandrere mer foretaksomme enn de uten innvandrerbakgrunn. GEM melder at hele 12,9 prosent av alle innvandrere i Storbritannia er involvert i tidligfase entreprenørskap. Det er 4,7 prosentpoeng flere enn de som er født i landet. Og i Sverge er unge personer med innvandringsbakgrunn mer enn dobbelt så foretaksomme som etniske svensker. Innvandrere med universitetsutdannelse er blant de mest driftige og innovative menneskene i Tyskland. Dette fører til nye arbeidsplasser.

Over 2 millioner mennesker jobber i tyske bedrifter startet av personer med innvandrerbakgrunn. I Sverige skaper innvandrergründere over 300 000 arbeidsplasser. Disse positive tallene ble vi oppmerksomme på allerede under flyktningkrisen i 2015. Det inspirerte oss til følge flyktningene på deres vei til Europa, og å undersøke nærmere om migrasjon førte til mer nyskaping. Et av våre funn er at Norge, sammenlignet med Sverige og Storbritannia, har relativt få vekstbedrifter startet av personer med innvandrerbakgrunn. Samtidig mobiliserte krisen privat sektor på en måte som ikke har skjedd før, og utfordret bedrifter til å tenke annerledes om rekruttering og verdibasert merkevarebygging.

Over hele Europa ble sivilsamfunnet mobilisert for å integrere flyktningene i lokalsamfunn og arbeidsmarked. Men det er ikke til å komme unna at krisen også førte til utfordringer, skepsis og kontroversielle politiske tiltak. Innvandring er en av årsakene til voksende barnefattigdom i Norge. I Sverige har innvandring ført til økende trangboddhet i flere storbyer. I Nederland prøver myndigheter å forstå hvorfor det er færre barn av innvandrere som er i jobb enn foreldrene som innvandret. Derfor blir kravene for familiegjenforening strengere, ventetiden for å permanent oppholdstillatelse stiger, og det blir vanskeligere å søke arbeidsvisa. Det danske partiet Sosialdemokratene, som nettopp vant parlamentsvalget, har gått så langt som å ville fjerne muligheten for å søke asyl i Danmark og holde fast ved grensekontrollen til Tyskland og Skandinavia. Storbritannia stemte for å forlate EU delvis av frykt for innvandring, og sterk uenighet om FNs migrasjonspakt sprengte den belgiske regjeringen. For ikke å snakke om ytre høyres fremgang i Italia, Ungarn og Polen.

Over store deler av Europa er ikke den radikale høyresiden en marginalisert gruppe, men sitter i parlamentet i nesten alle europeiske land, og dominerer i regjering i flere land. Og selv om det nyeste EU-valget ikke ble den seieren høyrepopulistene ønsket, gikk de like fullt frem. Men, historien har også vist at klok integreringspolitikk og offensiv næringspolitikk kan bidra til økonomisk vekst. Ta for eksempel Tyskland, som etter andre verdenskrig tok imot mange arbeidsinnvandrere fra Italia, Jugoslavia og Tyrkia. Innvandring fra det tidligere Sovjetunionen til Israel på 90-tallet førte til et meget høyt antall vellykkede teknologiske oppstartsbedrifter og en sterk og varig økonomisk vekst. Det sier seg selv at økt innvandring av personer uten utdannelse eller språkferdigheter ikke automatisk vil gi Europa en økonomisk boom, men det er også et skinnargument. Det finnes mange driftige innvandrere – spørsmålet er hvilken politikk som må føres for å få dem til å lykkes.

Samtidig må europeiske politikere finne svar på et annet spørsmål: Kan det tenkes at en politikk som forsøker å skremme lavutdannende flyktninger fra å kommer hit også skremmer bort alle andre? Kan det tenkes at vekstskapere mistrives av for mye innvandringskritisk politikk? I arbeidet med denne boken har vi funnet ut at næringsdepartementer og departementer med ansvar for integrering sjelden jobber sammen. Samtidig er nesten all statistikk nasjonal, og det finnes relativt lite kunnskapsoverføring mellom de som arbeider med integrering i europeiske land. En konsekvens av det er at det er vanskelig å se bistandsorganisasjoner og sosiale entreprenørers bidrag for å skape integrering og økonomisk vekst.

I denne boken anerkjenner vi at innvandring og integrering er utfordrende. Likevel har vi valgt å lete etter muligheter. Vi gir deg et øyeblikksbilde av innvandrergründerskap og forhåpentligvis noen friske idéer til hva du kan gjøre for at Europa skal satse mer på personer som tør å ta sjansen og skape nye jobber.